du slette tid

eg sletter orda om det skoddelagte landskapet som omgir huset der eg skruer på vasken og let vatnet renne. eg sletter orda om at eg står der og ser og høyrer og fornyer meg i lyden og synet av rennande vatn. det er noko så kontrollert og forutbestemt i dette røyrlagte, temde. ei bølge av gråt i brystet og ei munnfull spytt bakom tennene.


6. april 2011 kl. 13.02