avsparkene i grusen om våren

Jeg har tilgitt han.

I etterkant har jeg tenkt at han helt sikkert muligens ikke kunne se det på meg.

Det var den gang jeg hadde lilla joggesko og elsket lyden av avsparkene i grusen når jeg gikk fort opp bakken. Det var en av de aller første dagene med vår i luften. Det var noe med lyset som fikk øynene til å virke nyvasket, ett blankt glansmiddel gjorde alt klart, og jeg så, som før; Sneklokkene vokste så fort at de små grønne knoppene vibrerte. De danset med hvite skjørt. De frøs ikke.

Grønne tynne strømpebukser og reine klær.


17. mars 2011 kl. 11.39