onsdag 23. mars 2011

ein alfakrøll frå eller til

A

avisa og alt som står i der
det som ikkje står
og det vi ikkje veit enno

skrekken klyp og bit og grafsar

B

i hendene held eg ein tråd
som var din.
den hang på det plagget
som var ditt

varmt mot huda
mjuk mot augo

C

notearket og straumlinjene
eg kjem aldri til å komponere vakkert

syng meg i svevn
men vekk meg neste morgon

ikkje gå
ut den døra

D

fuglen og reiret og smaken av kysset han gav meg
i forbifarten
ei kråke flyg forbi
og ei sett seg i handa og syng

E

lakenet og skåla og skåret i gleda eg nett kravla ut av.
fargane har kome for å bli.

F

legg dei fine mjuke hendene dine på det kvite arket framfor deg
brett ei origamitrane

tusen traner lenger framme høyrer eg ein song

G

ein gong midt på dagen tok eg til å bekymre meg for korleis
eg skal kunne tisse på framande do
utan å kome burt i skåla
når eg vert gamal og toget skranglar

H

blyant og tung ransel
alt det ein ikkje kan viske ut
alt det ein ikkje kan vaske burt
og så denne little steinen
som gneg i skoen

I

Raudt er kjøtet, mørt og fylt av kjærleik.
Hjarta som hamrar
hammaren som slår på sparegrisen til han knusar

J

Årringane kler deg
andlete brodert med smilerynker

før du veit ordet av det

K

Grip fatt i dagen si ukneppa skjorte
Kle deg i sukkerspinn
Le som ein uredd

L

Når munnen din
opnar seg
skal eg puste
kvite dunfjør rundt i rommet
Du skal flyge utan vinger

og glorien din skal lyse som ei lommelykt


M

Eg skal male eit bilete
så svart at mørket vert usyneleg
Der
midt i eit bortgløymt ekko skal eg møte deg
med opne armar

N

Du skal slutte å tenke
Full av tillit skal du legge handa di mot den mjuke hestemulen


O

Mauren skal formeire seg
mette av dage skal dei danse
i mjuk melis.

Det er tri som går med stolte skritt
og fire som har vakker gange.

P

Dagen
så ubarbert at det kittlar
på leggene

Q

eit språkkurs
til eit land som hverken finnes
på stjernehimmelen
eller globusen

R

sånn har vi det her
vi er hverken meir eller mindre enn det vi er
og kleda heng i gangen


S

utan desse botoxfrie grimasa
ville du likna ei papirdukke
utan brettar

T
ei til å gå fyrst
ein til å fylje etter

kakeoppskrifta og handlelista
og han som listar seg opp trappa til do

U

kva er vel eit vepsestikk mot alt dette andre

V

å leggje fingrane tett inntil kvarandre
langs tråden si avgjerande lengde

stave navnet ditt to gonger
det er alt

W

eg kunne knapt minnast alle gongene
eg hadde kledd av deg
kledd på deg
og av deg att

hugen flyttar inn
flyttar ut

Z

det tek ikkje lenger tid å knuse ein kopp
eit lynnedslag
fem forferdelig sårande ord
det er alt.


Y

les høgt utan tonefall
utan takt
utan rytme

med denne same stemmen som du snakkar med
aldri høgtid her inne.

Z

Alle desse hendene som tek på alt
Kjensla av stål mellom tennene
Eg jublar
Alle syng den same songen.


Æ

Ein gong gjekk dei oppreist.
Fleire gonger gjekk dei oppreist.
Nok ein gong står eg oppreist
framfor dagen
Heilt ny og uglasset.

Ø

Hjarta bankar.
Og hjarter skal banke.
Eit verhår kryller seg og eg må heim.


Å

Åååå. Om eg berre kunne forståååå
alt som hender under sola.
Eg sit på ein stol
med tresmak i hjernen
og sagspon under fingrane.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar