Bonden er den absolutt beste håndhilseren. Håndtrykket hans er fast og klart, og han holder den smale bleike pianohånden min lenge, i sin. Jeg kikker på de tjukke arbeidshandskene av slitesterk hud, kjenner fingrene mine bli blå, mens jeg bytter vekt fra høyre til venstre fot, biter meg i underleppen og gruer for å spørre om han har en gressklipper han kan låne meg.
3. august 2009 kl. 13.47
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar