full tillit til svanemerket

Huset og lukten som var her før jeg flyttet inn.
Den motoriske tvtittingen og vi to som ennå ikke har levert inn adresseendring.


En tankevekker. Vekkerklokken tikker og vet at det aldri kommer en ensfarget sucsess som banker på hoveddøren. Det er alltid noe som dør, noen planter man glemmer å vanne. Det finnes tomatplanter og andre som ikke liker den røde smaken. Vi sitter i hver vår ende og lurer på hvordan vi endrer oss med årene. Hårene er de første avslørende gråsonene vi ikke kan rømme fra.


Fødeavdelingen er nedlagt, og eggene som ble lagt tidlig den våren ble knust før kyllingen klarte å komme til overflaten. Valnøttsgulv og svanemerket parkett. Oppussing uten budsjett og markedsanalyse. Huset og veggmalingen som var en helt feil og usedvanlig farge.Innsiden av heimen og hun som ventet på han som aldri kom.


Svanemerket.


Jeg kan forsatt se det for meg.


Veggklokken skrudd opp på veggen.Alt man kan henge seg opp i. Håret, på hode eller leggene, leggvarmere og negler som glinser, putetrekk og sofa. Timing og sofaleveranse. Ikke en dag å miste. Epletreet blomstrer og jeg får ikke sett nok. Det ligger regn i luften. Ikke sett deg i sofaen med malebukse. Ta av deg på beina.


Jeg kler meg i klærne dine. Trekker beina opp under haken. Sitter i den brune skinnsofaen og faller inn og ut av duften av basillikum.


Gjør din entre!
Sjokker meg. 
Riv ned tak og vegger.


Gi meg mer en jeg forventer av et opppussningsobjekt.